Mengden pels en hund eller katt legger igjen i hjemmet avhenger ikke bare av børsting eller årstiden. Røyting er en biologisk prosess som reguleres av lyssykluser og, fremfor alt, av genetikk.
Hårsekken går gjennom fire naturlige faser: vekst (anagen), overgang (katagen), hvile (telogen) og avstøting (eksogen). Selv om endringer i det naturlige dagslyset om våren og høsten utløser røyteperioder for å tilpasse pelsen til klimaet, fører inneliv med kunstig belysning og inneklima ofte til at denne syklusen blir til en kontinuerlig pelsfornyelse gjennom hele året.
Genene som bestemmer røytingen
Intensiteten og typen røyting er kodet i spesifikke genetiske varianter avhengig av art:
Hos hunder:
- MC5R-genet (Røyteintensitet): Regulerer lipidsyntesen i hårsekkens talgkjertler. Visse varianter i dette genet kan utgjøre forskjellen mellom raser som røyter mye (Labrador Retriever, Schæferhund) og raser med moderat røyting.
- RSPO2-genet (Furnishings eller fyldig skjegg og øyenbryn): Bestemmer forekomsten av lang pels i ansiktet og på kroppen samt kontinuerlig pelsvekst hos raser som Puddel eller Schnauzer. Ved å forlenge den anagene fasen holdes døde hårstrå tilbake i krøllene eller lokkene frem til børsting, noe som reduserer synlig røyting i hjemmet betraktelig.
- Dobbel pelsstruktur: Forekomsten av en tett og ullen underull mangedobler mengden pels som felles under sesongskiftene.
De 6 mest "akvatiske" katterasene
Hos katter:
- FGF5-genet (Pelslengde): Regulerer varigheten av den anagene fasen. Hos langhårede raser fører funksjonstap i dette genet til forlenget hårvekst. Dette gjør at løse hårstrå under pelsstell (vasking) lettere floker seg og danner hårballer (trikobezoarer) i fordøyelsessystemet.
- KRT71-genet (Pelstekstur og hårløshet): Varianter i dette genet avgjør den typiske krøllete pelsen hos Devon Rex eller den nesten fullstendige mangelen på pels hos Sphynx, noe som reduserer eller fjerner forekomsten av røytepels i omgivelsene.
Pelstyper og røytenivå
- Dobbel pels (Sibirsk Husky, Schæferhund, Golden Retriever): Svært kraftig røyting med markerte sesongtopper. Krever hyppig fjerning av underull og må aldri barberes, da underullen fungerer som varmeisolering.
- Kontinuerlig voksende pels (Puddel, Malteser, Schnauzer): Lavt røytenivå. Døde hår faller ikke ut av seg selv, og krever derfor daglig børsting og regelmessig klipp/trim.
- Kort, glatt pels (Dobermann, Bokser, Europeisk Korthår): Moderat og jevn røyting gjennom hele året. Håndteres enkelt med en gummibørste eller en myk børste.
- Lang kattepels (Perser, Norsk Skogkatt): Lange hårstrå med mye røyting. Krever daglig børsting for å unngå mage- og tarmobstruksjoner fra inntak av hår.
Tilpass pelsstellet ved å kjenne kjæledyrets genetiske opphav. Utforsk Koko Genetics' DNA-tester for hund og katt, og ta de beste valgene for deres helse og velvære.
